Topp 5: Filmmusikk av Carter Burwell
Komponist Carter Burwell er kinoaktuell i disse dager med hele fire filmer – Anomalisa, Hail, Caesar!, Carol og 20-årsjubileumsvisninger av Fargo på Cinematekene. Vi kårer hans fem fremste filmkomposisjoner.
Filmfrelst #212: René Cléments Het sol (1960)
I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi René Cléments adaptasjon av Patricia Highsmiths «The Talented Mister Ripley», Het sol (1960), og sammenligner den med Anthony Minghellas versjon fra 1999.
Samtaler ved reisens slutt: The End of the Tour
The End of the Tour er et nydelig forfatterportrett av David Foster Wallace, en studie av journalistyrkets mange dilemmaer, og mest av alt: en glimrende samtalefilm, der ordvekslingene er selve historien som fortelles.
Tilbakeblikk: Offeret (1986)
Offeret (1986) ble den rusisske mesterregissøren Andrej Tarkovskijs siste film. I denne artikkelen deler vi noen av våre tanker om filmen, og løfter frem et knippe sitater fra blant andre fotograf Sven Nykvist og regissøren selv.
Cinemateket på Norsk filminstitutt – et filmens nasjonalteater
«Tenk deg et teater uten scene, en opera uten orkester, et museum uten utstillingslokaler. Og tenk videre på et filminstitutt og cinematek uten kino.» Kommentator Erlend Jonassen er rystet over kulturdepartementets uvitenhet.
Friskt blod i trette årer i Chet Baker-portrettet Let’s Get Lost (1988)
Dokumentaren Let´s Get Lost tilnærmer seg jazzmusikeren Chet Baker med følsom nysgjerrighet, og med et sort-hvitt billedspråk som er intenst tiltrekkende.
Dukketeater for en grå dag: Anomalisa
Charlie Kaufman tar steget inn i animasjonsfilmen, og er ikke redd for å gjøre resultatet unheimlich.
Filmfrelst #197: Yasujiro Ozu og Tokyo Story
I anledning Cinematekenes visning av Tokyo Story, vier vi en episode av Filmfrelst til japanske Yasujiro Ozu.
Smartness og poesi i Anja Breiens Arven (1979)
Vi kaster et blikk på Anja Breiens praktverk, Arven, som i flere tiår – inntil Louder Than Bombs – hadde en nærmest mytisk status som Norges forrige film i hovedkonkurransen i Cannes.
En samtale med Joachim Trier om inspirasjonskildene Speil, 8½ og The Breakfast Club
Joachim Trier løfter frem tre svært ulike inspirasjonskilder for snart kinoaktuelle Louder Than Bombs. I dette intervjuet snakker regissøren om Fellinis 8½, Tarkovskijs Speil og John Hughes’ The Breakfast Club.
Stumfilmens blockbuster – om Buster Keaton og underholdningslokomotivet Generalen
Generalen er et lokomotiv som måker unna støvet mellom den moderne tilskuer og filmhistoriens arkiver.
Den ikke-overførbare Knut Hamsun og det store lerretet – fem adaptasjoner av Pan
I anledning Cinematekenes visning av Henning Schwenzens Pan, tar vi denne tidlige versjonen i nærmere øyesyn, og kaster samtidig et blikk på de andre forsøkene på å finne et filmatisk uttrykk for denne vakre, mystiske teksten.
The Wicker Man (1973) – sektfilmens pater familias
Robin Hardys innflytelsesrike The Wicker Man er en syrlig satire om hedenske ritualer, der kontrastene dyrkes med både humoristisk og uggen effektivitet. En klassiker i subsjangeren “sektfilm”.
5 høydepunkter fra fotograf Robby Müllers karriere
I anledning Cinematekenes visninger av Wim Wenders’ Kings of the Road (1976), løfter vi frem fem filmer signert den nederlandske fotografen Robby Müller, som har arbeidet med bla. Jim Jarmusch, William Friedkin og Lars von Trier.
Rocco og hans brødre (1960)
Italienske Luchino Visconti fant den perfekte balansen mellom sine neorealistiske røtter og melodramatiske, nesten operaaktige emosjonalitet i mesterverket Rocco og hans brødre.
Topp 5: Filmmusikk av Carter Burwell
Komponist Carter Burwell er kinoaktuell i disse dager med hele fire filmer – Anomalisa, Hail, Caesar!, Carol og 20-årsjubileumsvisninger av Fargo på Cinematekene. Vi kårer hans fem fremste filmkomposisjoner.
Filmfrelst #212: René Cléments Het sol (1960)
I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi René Cléments adaptasjon av Patricia Highsmiths «The Talented Mister Ripley», Het sol (1960), og sammenligner den med Anthony Minghellas versjon fra 1999.
Dukketeater for en grå dag: Anomalisa
Charlie Kaufman tar steget inn i animasjonsfilmen, og er ikke redd for å gjøre resultatet unheimlich.
Samtaler ved reisens slutt: The End of the Tour
The End of the Tour er et nydelig forfatterportrett av David Foster Wallace, en studie av journalistyrkets mange dilemmaer, og mest av alt: en glimrende samtalefilm, der ordvekslingene er selve historien som fortelles.
Tilbakeblikk: Offeret (1986)
Offeret (1986) ble den rusisske mesterregissøren Andrej Tarkovskijs siste film. I denne artikkelen deler vi noen av våre tanker om filmen, og løfter frem et knippe sitater fra blant andre fotograf Sven Nykvist og regissøren selv.
Rocco og hans brødre (1960)
Italienske Luchino Visconti fant den perfekte balansen mellom sine neorealistiske røtter og melodramatiske, nesten operaaktige emosjonalitet i mesterverket Rocco og hans brødre.
Friskt blod i trette årer i Chet Baker-portrettet Let’s Get Lost (1988)
Dokumentaren Let´s Get Lost tilnærmer seg jazzmusikeren Chet Baker med følsom nysgjerrighet, og med et sort-hvitt billedspråk som er intenst tiltrekkende.
Smartness og poesi i Anja Breiens Arven (1979)
Vi kaster et blikk på Anja Breiens praktverk, Arven, som i flere tiår – inntil Louder Than Bombs – hadde en nærmest mytisk status som Norges forrige film i hovedkonkurransen i Cannes.
5 høydepunkter fra fotograf Robby Müllers karriere
I anledning Cinematekenes visninger av Wim Wenders’ Kings of the Road (1976), løfter vi frem fem filmer signert den nederlandske fotografen Robby Müller, som har arbeidet med bla. Jim Jarmusch, William Friedkin og Lars von Trier.
Filmfrelst #197: Yasujiro Ozu og Tokyo Story
I anledning Cinematekenes visning av Tokyo Story, vier vi en episode av Filmfrelst til japanske Yasujiro Ozu.
The Wicker Man (1973) – sektfilmens pater familias
Robin Hardys innflytelsesrike The Wicker Man er en syrlig satire om hedenske ritualer, der kontrastene dyrkes med både humoristisk og uggen effektivitet. En klassiker i subsjangeren “sektfilm”.
Stumfilmens blockbuster – om Buster Keaton og underholdningslokomotivet Generalen
Generalen er et lokomotiv som måker unna støvet mellom den moderne tilskuer og filmhistoriens arkiver.
Med filmen som speil: This Is Not a Film
Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.
Den ikke-overførbare Knut Hamsun og det store lerretet – fem adaptasjoner av Pan
I anledning Cinematekenes visning av Henning Schwenzens Pan, tar vi denne tidlige versjonen i nærmere øyesyn, og kaster samtidig et blikk på de andre forsøkene på å finne et filmatisk uttrykk for denne vakre, mystiske teksten.
En samtale med Joachim Trier om inspirasjonskildene Speil, 8½ og The Breakfast Club
Joachim Trier løfter frem tre svært ulike inspirasjonskilder for snart kinoaktuelle Louder Than Bombs. I dette intervjuet snakker regissøren om Fellinis 8½, Tarkovskijs Speil og John Hughes’ The Breakfast Club.